youtube 2

http://www.youtube.com/haukhenriksen

Let it snow - let it snow - let it snow

Nordmarks etikette'

Nå er det kaldt, men ikke noe særlig med sne. Kun tørr asfalt og pjuskete gresstuster så langt øyet rekker, foreløbig! Men sneen kommer helt sikkert og da er det viktig å være grundig forberedt på årets høydare; skisesongen. Og da snakker vi langrenn ! Utspjåka sosseslalom inngår ikke i en norsk skisesong. Det hører hjemme i Alpene hvor de desverre ikke har flatmark og ekte skog. I Norge GÅR vi på ski.

Altså; Do and dont's i Nordmarka.

Ski:

Norske ski ! Alt annet er tabu og på grensen til landsforederi. Jeg pleier altid å gi noen ulmske blikk og bevist ikke gå ut av sporene for de som har klart å kjøpe Fisher, Rossignol, Kneisel eller andre mellomeuropeiske varianter. Når de lusker slukøret forbi meg i dypsneen pleier jeg å mumle "neineinei" og riste litt oppgitt med hodet så de skjønner hvor landet ligger.

Madshus er en sikker vinner, men kommer noen glidene på et par velholdte, men godt brukte Blåskia eller Åsnes får jeg altid en liten tåre i øyekroken og gir dem gjerne min siste kvicklunsj stripe og en kameratslig klapps på ryggen med ønske om god tur videre. Andre klassikere er Bonna, Eggen, Landsem og Epoke. Skilom er ok, men de ble solgt på Domus så det står ikke veldig høyt i kurs.

Treski er selvsagt meget høyt verdsatt, men siden vi skriver 2007 er kunstfiberski nå godtatt, under tvil.

Turklær med tilbehør:

Først farger. Vi har mye å velge mellom. Blått, rødt og hvitt. Marineblått og bonderød selvsagt.

Menn skal bruke mest blått, men kan gjerne ha en rød lue eller anorakk. For damene er rødt selvsagt dominerende, men de kan forsåvidt skeie ut med en blå nikkers eller nikkerstrømper, selv om det ser en smule komisk ut.

Som dere skjønner så er det anorakk, nikers og skistrømper som er den sikre vinneren. Men siden den gode gamle nikkersen nesten ikke er å få kjøpt i dag har vi godtatt lange skibukser, men da bør det utelukkende være bukser fra skiforeningens kolleksjon, Swix eller Bergans. Oppkommlingen Bjørn Dæhlie har kommet med en egen ski-klær kolleksjon de siste årene, men han hadde rødt hår, var fra Nannestad og snørret noe grusomt i sporet så det sier vel det meste om valget av de klærne (Vegard Ullvangs skistrømper er derimot godkjent)

NB. Ikke bland fjellantrekk inn i marka. Pelskrager, ski med stålkanter og ligende er til bruk over tregrensen.

Mat og drikke:

Kvicklunch, mørk kokesjokolade fra Freia, bunnfrossene appelsiner eller til nød mandariner/clementiner.

På stuene i marka kan man kjøpe boller(med og uten rosiner) og kaffe eller kakao. Jålete bakverk med fyll inni holder vi oss unna. Det blir også sett positivt på hvis du lesker strupen med en forfriskende Solo. + i boken der.

Sprite, Pepsi, Cola og andre utenlandske drikker burde forbys til skogs.

God tur og husk å ta med blåswix i sekken !

Nothing gold can stay

Nature's first green is gold
Her hardest hue to hold.
Her early leaf's a flower;
But only so an hour
Then leaf subsides to leaf
So Eden sank to grief
So dawn goes down to day.
Nothing gold can stay.

Robert Frost

Ja visst gør det ont

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider -
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra -
svårt att vilja stanna
och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden -
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.

Karin Boye

Celia Celia

When I am sad an weary
When I think all hope has gone,
When I walk along High Holborn
I think of you
with nothing on

Adrian Mitchell

Resume

Razors pain you
Rivers are damp
Acids stain you
And drugs cause cramp
Guns aren't lawful
Nooses give
Gas smells awful
You might as well live.

Dorothy Parker

tick tock

tick tock
time is running
tick tock
away from me
tick tock
running down the river
tick tock
out to the sea

2

Vi står stille
tett sammen
jeg kjenner hjertet hennes slå
det er hun
hun den ene
henne jeg altid tenker på

Tør vi prøve
virkelig prøve
å elske, elske en gang til ?
kaste loss
og heise seilet
jeg tror det er det
vi begge vil

Og engler daler ned i skjul...

ånåerejuligjenånåerejuligjenåjulavarerhelttepåsske !

Ja nå er det snart jul igjen. ..ehh..Jippi... Og den skal tilbringes som sedvanelig hos mine foreldre på Bekkestua og selv om de ikke stresser FOR mye er det MER enn nok. Alle familer har vel sine ritualer og vi har våre.

Min fars drøssevis av bittebittebitte små sølvpokaler for 3 plass på 5000 meter i kretsmesterskapet på skøyter i Horten 1938 og så videre skal pusses skinnende blanke. Der skal det gnikkes og gnus til du får gangsår på lillefingern. Det samme selvsagt med bestefars digre beist av noen pokaler for VM og EM på skøyter engang på 20 tallet. Kunne han ikke bare fått pengepremier istedet ? Eller en bil ? Kanskje det var før det fantes biler ? En hest da !

Ett år begynte søsteren min å pusse på Egebergs Ærespris som er laget i bronsje med stålull før hun etter mye skrik og skrål ble ble revet bort fra den vellmente vandalismen så nå står pokalen med pussesiden inn mot peisen. Heldigvis begynte hun ikke forran for da måtte vi glane inn i fem blankpolerte mannerumper hver jul. Pokalen er nemlig 5 helt nakne menn, hvor fire av dem bærer vinneren på skuldrene. En av dem står bare å dytter på rumpa til seierherren. Når jeg tenker meg om passer den pokalen bedre på en homo sauna enn på mine tilårskommende foreldres peishylle.

Pakker må kjøpes og der sier jeg som Mysil Bergsprekken i Flåklypa Tidende. "Gi ikke bort noe. Du får det aldri igjen." Neida det er hyggelig å gi bort gaver og jeg prøver faktisk å finne på noe ok som folk kan ha nytte av. Siden jeg er en slik kjip drittsekk de andre 364 dagene i året kan jeg vel skjerpe meg litt på julaften. Og siden jeg er så utrolig sær har de foresatte gitt opp å kjøpe noe til meg så det blir hard valutta rett i lommeboka. En god tradisjon!

Ellers er det veldig viktig å lyve med stil når pakkene åpnes. Mange slurver grovt her. Når du pakker opp norgesglasset med de brente mandlene fra tante Anne må en lyse opp og si. " Brente mandler ! Å det er det beste jeg vet ! Tuuusen takk tante Anne ! Du er gæærn assa ! ". Selv om det selvsagt er et forferdelig knallhardt sukkerhelvete som når jeg tenker meg om Tannlegeforeningen burde reklamere for. Tidligere gikk det nemlig altid en plombe eller to når de karameliserte mandlene knasa godt i gommene til far min i romjulen. (" Å nei da! ..faen ta !")

Julekrybben skal settes opp i bokhylla med både asen og vise menn. Når jeg var mindre (jeg var aldri liten) pleide jeg å spe på med noen leke indianere i plastikk siden det var for få hyrder på marken (dvs på den grønne bastduken). Jeg syntes personlig at rødhudene med tomahawker og krigsmaling gled ganske godt inn i den brokede forsamlingen rundt vår frelser.

Ja jeg skal gi meg nå før julenervene for alvor setter inn.

Takk Gud for juleøl klasse tre og akevitt ! Amen :-)