ånåerejuligjenånåerejuligjenåjulavarerhelttepåsske !
Ja nå er det snart jul igjen. ..ehh..Jippi... Og den skal tilbringes som sedvanelig hos mine foreldre på Bekkestua og selv om de ikke stresser FOR mye er det MER enn nok. Alle familer har vel sine ritualer og vi har våre.
Min fars drøssevis av bittebittebitte små sølvpokaler for 3 plass på 5000 meter i kretsmesterskapet på skøyter i Horten 1938 og så videre skal pusses skinnende blanke. Der skal det gnikkes og gnus til du får gangsår på lillefingern. Det samme selvsagt med bestefars digre beist av noen pokaler for VM og EM på skøyter engang på 20 tallet. Kunne han ikke bare fått pengepremier istedet ? Eller en bil ? Kanskje det var før det fantes biler ? En hest da !
Ett år begynte søsteren min å pusse på Egebergs Ærespris som er laget i bronsje med stålull før hun etter mye skrik og skrål ble ble revet bort fra den vellmente vandalismen så nå står pokalen med pussesiden inn mot peisen. Heldigvis begynte hun ikke forran for da måtte vi glane inn i fem blankpolerte mannerumper hver jul. Pokalen er nemlig 5 helt nakne menn, hvor fire av dem bærer vinneren på skuldrene. En av dem står bare å dytter på rumpa til seierherren. Når jeg tenker meg om passer den pokalen bedre på en homo sauna enn på mine tilårskommende foreldres peishylle.
Pakker må kjøpes og der sier jeg som Mysil Bergsprekken i Flåklypa Tidende. "Gi ikke bort noe. Du får det aldri igjen." Neida det er hyggelig å gi bort gaver og jeg prøver faktisk å finne på noe ok som folk kan ha nytte av. Siden jeg er en slik kjip drittsekk de andre 364 dagene i året kan jeg vel skjerpe meg litt på julaften. Og siden jeg er så utrolig sær har de foresatte gitt opp å kjøpe noe til meg så det blir hard valutta rett i lommeboka. En god tradisjon!
Ellers er det veldig viktig å lyve med stil når pakkene åpnes. Mange slurver grovt her. Når du pakker opp norgesglasset med de brente mandlene fra tante Anne må en lyse opp og si. " Brente mandler ! Å det er det beste jeg vet ! Tuuusen takk tante Anne ! Du er gæærn assa ! ". Selv om det selvsagt er et forferdelig knallhardt sukkerhelvete som når jeg tenker meg om Tannlegeforeningen burde reklamere for. Tidligere gikk det nemlig altid en plombe eller to når de karameliserte mandlene knasa godt i gommene til far min i romjulen. (" Å nei da! ..faen ta !")
Julekrybben skal settes opp i bokhylla med både asen og vise menn. Når jeg var mindre (jeg var aldri liten) pleide jeg å spe på med noen leke indianere i plastikk siden det var for få hyrder på marken (dvs på den grønne bastduken). Jeg syntes personlig at rødhudene med tomahawker og krigsmaling gled ganske godt inn i den brokede forsamlingen rundt vår frelser.
Ja jeg skal gi meg nå før julenervene for alvor setter inn.
Takk Gud for juleøl klasse tre og akevitt ! Amen :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar