Hvorfor gidder vi å se på lenger ?
Det er juks fra ende til annen. Nå sist i sykling med Tour de France. Doping og bestikkelser florerer og nesten alle sporter er berørt, kanskje bortsett fra curling og minigolf, skjønt en skal aldri være sikker. Det kommer vel en avsløring om bruk av veksthormoner og EPO fra minigolfforbundet utpå høsten en gang. Nøkkelordet er her som de aller fleste andre steder i dagens samfunn - penger. Money money money. Bilettinntekter, reklame og sponsorpenger, salg av sportsklær, drakter, effekter etc og ikke minst inntekter fra Tv rettighetene. I tillegg er fotballklubber blitt leketøy for miliardærer. Du er ikke mann før du eier ditt eget fotballlag.
Det som tidligere til en hvis grad var sunt og sporty er nå blitt korrumpert til big business.
Og siden pengene er blitt så viktig i internasjonal idrett er en annen dimensjon i sporten rett og slett den skjeve fordelingen av rikdomen i verden. Norske fotball-lag har snart ikke norske spillere igjen på banen. I fotballklubben Lyn har de vel nå flere fra Nigeria enn Oslo på laget. Der det før var en Dybvad Olsen er det nå Bala og Edu. På Rosenborg var det i deres gyldene glandsdager under Nils Arne Eggens geniale ledelse bare trøndere og noen importer fra Østfold. Nå er det snart ikke en nordmann igjen på Lerkendal heller.
Tennis domineres nå av østeuropere, friidrett av afrikanere. Vest europere og amerikanere er blitt for rike og fete. Dessuten er idrett for mange av oss i vesten fortsatt bare noe vi gjør for å ha det gøy. Og da kommer vi selvsagt for kort når de vi konkurerer mot spiller for å brødfø familien sin.
Tilogmed i arrangementer som Norway Cup på Ekebergsletta ser vi effektene av dette.
Lag fra den tredje verden helt ned i smågutte og pikeklassene spiller som om det gjaldt livet. Lagledere skjeller ut barna etter noter hvis de ikke vinner hver kamp. Rene håndplukkede elite lag reiser rundt på turneer i Europa hver sommer og for disse guttene og jentene er det ikke et avbrekk i somerferien på sørlandet, men en kamp for tilværelsen. De små blir matbiletter for foreldre som lever i dyp fattigdom. Her er det lite lek og morro.
Er det noen vei ut av dette uføret for idretten ?
Det ser ikke lyst ut. Til det er pengesummene alt for store.
Men de som egentlig bestemmer er du og jeg. Det er vi som ser på tv. Det er vi som kjøper joggeskoene og fotballdraktene. Det er vi som betaler i dyre dommer for å se på kampene og går på de store idretsarrangementene.
Hva om vi uteble både på kampene på stadion og foran tv stolene og istedet for å kjøpe Liverpool og Barcelona drakter gikk å så på Grue IF eller Sportsklubben 09 og kjøpte draktene deres. Var med å støttet de lokale idretslagene og breddeidretten. Se på et lag der du kanskje kjente noen som spilte tilogmed.
Eller hva med å innføre amatørstatusen igjen ? Det er ikke så fryktelig lenge siden det nesten var ulovlig å leve av sport i Norge. Vi lo av dette systemet i årene etter opphevelsen av forbudet, men nå skjønner vi kanskje noe av vitsen bak disse reglene. Det er heller ikke så fryktelig lenge siden at olympiske leker var for amatører.
Og foresten. Differansen mellom den kraftig overprisede Liverpooldrakten(som er laget i Kina) du nå ikke kjøper og T skjorten du kjøper fra kiosken til Øvrevoll Ballklubb gir du til Kirkens Nødhjelp eller Redd Barna.
Det er juks fra ende til annen. Nå sist i sykling med Tour de France. Doping og bestikkelser florerer og nesten alle sporter er berørt, kanskje bortsett fra curling og minigolf, skjønt en skal aldri være sikker. Det kommer vel en avsløring om bruk av veksthormoner og EPO fra minigolfforbundet utpå høsten en gang. Nøkkelordet er her som de aller fleste andre steder i dagens samfunn - penger. Money money money. Bilettinntekter, reklame og sponsorpenger, salg av sportsklær, drakter, effekter etc og ikke minst inntekter fra Tv rettighetene. I tillegg er fotballklubber blitt leketøy for miliardærer. Du er ikke mann før du eier ditt eget fotballlag.
Det som tidligere til en hvis grad var sunt og sporty er nå blitt korrumpert til big business.
Og siden pengene er blitt så viktig i internasjonal idrett er en annen dimensjon i sporten rett og slett den skjeve fordelingen av rikdomen i verden. Norske fotball-lag har snart ikke norske spillere igjen på banen. I fotballklubben Lyn har de vel nå flere fra Nigeria enn Oslo på laget. Der det før var en Dybvad Olsen er det nå Bala og Edu. På Rosenborg var det i deres gyldene glandsdager under Nils Arne Eggens geniale ledelse bare trøndere og noen importer fra Østfold. Nå er det snart ikke en nordmann igjen på Lerkendal heller.
Tennis domineres nå av østeuropere, friidrett av afrikanere. Vest europere og amerikanere er blitt for rike og fete. Dessuten er idrett for mange av oss i vesten fortsatt bare noe vi gjør for å ha det gøy. Og da kommer vi selvsagt for kort når de vi konkurerer mot spiller for å brødfø familien sin.
Tilogmed i arrangementer som Norway Cup på Ekebergsletta ser vi effektene av dette.
Lag fra den tredje verden helt ned i smågutte og pikeklassene spiller som om det gjaldt livet. Lagledere skjeller ut barna etter noter hvis de ikke vinner hver kamp. Rene håndplukkede elite lag reiser rundt på turneer i Europa hver sommer og for disse guttene og jentene er det ikke et avbrekk i somerferien på sørlandet, men en kamp for tilværelsen. De små blir matbiletter for foreldre som lever i dyp fattigdom. Her er det lite lek og morro.
Er det noen vei ut av dette uføret for idretten ?
Det ser ikke lyst ut. Til det er pengesummene alt for store.
Men de som egentlig bestemmer er du og jeg. Det er vi som ser på tv. Det er vi som kjøper joggeskoene og fotballdraktene. Det er vi som betaler i dyre dommer for å se på kampene og går på de store idretsarrangementene.
Hva om vi uteble både på kampene på stadion og foran tv stolene og istedet for å kjøpe Liverpool og Barcelona drakter gikk å så på Grue IF eller Sportsklubben 09 og kjøpte draktene deres. Var med å støttet de lokale idretslagene og breddeidretten. Se på et lag der du kanskje kjente noen som spilte tilogmed.
Eller hva med å innføre amatørstatusen igjen ? Det er ikke så fryktelig lenge siden det nesten var ulovlig å leve av sport i Norge. Vi lo av dette systemet i årene etter opphevelsen av forbudet, men nå skjønner vi kanskje noe av vitsen bak disse reglene. Det er heller ikke så fryktelig lenge siden at olympiske leker var for amatører.
Og foresten. Differansen mellom den kraftig overprisede Liverpooldrakten(som er laget i Kina) du nå ikke kjøper og T skjorten du kjøper fra kiosken til Øvrevoll Ballklubb gir du til Kirkens Nødhjelp eller Redd Barna.
Det er kanskje som å kjempe mot vindmøller, men hvis vi lar pengene styre alt som nå blir det ingen endring. Det tror jeg faktisk ingen kan bestride.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar