HBO(Home Box Office) har faktisk eksistert helt siden 1972 og har nå en bråte kanaler i Statene og i en rekke andre land. Først var det moderkanalen (som Davy Watne sier det) HBO. Så kom HBO2, HBO family, HBO comedy, HBO signature, HBO zone og HBO HD. Siste skudd på stammen er HBO latino. Dette er pay tv uten vanlig remklamemas for biler, bind og frokostblandinger hvert 10ende minutt. Fraværet av reklame fører til at selskapet ikke trenger å frykte annonsørenes flukt og står dermed friere til å kjøre på med større doser sex, vold og banning som vi jo alle setter så stor pris på. Det er seerene og den kunstneriske kvaliteten og ikke annonsørene som står i fokus. En annen forskjell på HBO kontra de andre aktørene innen fjernsyn i USA og Hollywood er at kanalen retter seg mot markedet av voksene personer med utdanning. Seere som trenger noe å bryne seg på og som ønsker kvalitet.
Og det har de fått. HBO har særlig i det siste tiåret levert den ene fantastske tv serien etter den andre. For oss i Norge var det Sopranos som fikk oss til å åpne øynene. Før Tony tar fatt på sin ukentlige kjederøykende kjøretur fra New York til New Jersey blafrer en gråaktig sort og hvit logo over skjermen. Tre bokstaver, helt enkel og lite prangende. Det er som om de sier; Vi er så gode og sikre på oss selv at vi ikke trenger noen flashy animert 3D intro i grelle farger.
Selve serien Sopransos trenger ingen videre presentasjon. Jeg kan bare opplyse at jeg er så hektet at jeg nå har kjøpt The Sopranos Cookbook og en T skjorte som det står Bada Bing på.
The Wire er den relativt ukjente juvelen i HBO familien. Merkelig nok. I Skandinavia har bare svensk TV 4 vist deler av serien, men nå har salget begynt å ta av på DVD og dermed har gledelig nok serien fått leve enda noen sesonger. 1, 2 og 3 er å få på DVD i Norge. Sesong 4 er nylig avsluttet på TV i USA og det skal lages en siste sesong nummer 5.
Veldig veldig kort fortalt foregår "The Wire" på USAs vestkyst i Baltimore. USAs mest voldelige by som jo sier endel. En stor svart underklasse lever i dyp fattigdom i slummen hvor narkotikaomsetningen blomstrer og i sesong 1 prøver en spesialgruppe i politiet å knekke narkokongen Aaron Barksdales dop imperium. Serien kan ved første øyekast se ut som en tradisjonell politiserie, men gir du den en episode eller to skjønner du at dette er noe mye mye mer. Serien retter en kraftig kritisk pekefinger mot skjevhetene i det amerikanske systemet. Hvordan bykjernene og deres innbyggere stadig forslummes mer og mer og kampen mot kriminalitet i realiteten er tapt. Folk fødes inn i håpløshet og den hvite middel og overklassen har rømt ut i forstedene. Vi får også innblikk i maktrukturene som råder både i politikken, blandt de kriminelle og i politiet. Likhetene i det indre spillet i de ulike hierarikiene er overraskenede stor. I sesong 2 møter vi havnearbeiderene med polske aner i deres kamp for å bevare sine arbeidsplasser hvor også østeuropeisk mafia trekkes inn i spillet. Sesong 3 vender vi tilbake til gettoen. I sesong 4 tar serie skaperene et kraftig oppgjør med skolesystemet og i den siste sesongen er det media som får det kritiske søkelyset satt på seg.
Store navn som George Pelicanos og Lennis Lehane(Mystic River) er med som bidragsytere på skrivesiden og innsatsen fra alle skuespillerene er prima. Mange nye fjes som vi helt sikkert vil høre mer til i tiden som kommer.
En tilståelse. Jeg er blitt litt forelsket i Kima, en veldig sjarmerende og flink politietterforsker i The Wire, men det er jo kanskje litt dumt. Hun er lesbe og så er det jo bare en tv serie da. Kanskje vi ikke hadde kommet så godt utav det i det virkelige liv, men hvem vet ?
The Wire har slitt med relativt lave seertall, men ekstremt gode kritikker fra pressen. De anerkjente avisene og magasinene kårer serien til det beste som er vist på tv noensinne, over Sopranos. Noen mener at serien blir for avansert for det amerikanske markedet. Det er et enormt persongalleri og mange parallelle historier å holde styr på og en MÅ få med seg alle episodene på hver seg 1 time. Men som serie skaperen David Simon sier. Vi forteller historien som en bok med kapitler og følger du med vil du få belønningen din. Og det er virkelig sant.
Deadwood er også meget imponerende det lille jeg har sett til nå som kun er 3 episoder. Vi tas med til det ville westen som faren min sier det og blir vitner til oppbyggingen av et samfunn fra en gruveleir til en liten by. Formen er western, men det er milevidt unna John Wayne og Hoppalong Cassidy. Dette er realistisk, mørkt, skittent og mildt sagt brutalt. Historien er drivende som bare amerikanerne kan få fortalt det. Du tar ikke sjansen på å løpe inn på kjøkkenet etter firkløveren eller topprisen når disse gutta svinger sekløper'n.
Som i "Sopranos" og "The Wire" er det topp folk både forran og bak kamera. Den gamle mester ressigøren Walter Hill (The Long Ryders, 48 timer, The Warriors m.m.m.) ressigerer den første episoden og legger føringer for seriens videre suksess. Keith Carradine, som altid har vært en av Hills favoritter, spiller en sentral rolle som Wild Bill Hitchock i seriens første sesong. Deadwood går på TV 2, men er lagt til helt ukristielige tider så vanlige arbeidsfolk har ikke anledning til å følge med. Men når de som får en kniv godt plantet i magen eller en kule i panna og må forlate serien tidlig, blir dumpet til de glumpske grisene i bakgården og fortært med stor vellyst skjønner jeg egentlig det sene sendetidspunktet.
Nå kommer NRK 3 i september med en bråte nye HBO serier på sendeplanen. (Det måtte jo være NRK som tenker slik. Så får de andre dustekanalene holde på med evindelige smakløse reality serier og grenseløst hypa fotballkamper fra Europas dårligste liga så lenge de bare gidder)
Det eneste dumme med dette er at jeg da ikke blir en av de få utvalgte som kjenner til The Wire lenger. Nå kommer den gemene hop diltende etter. Det var som i ungdomstiden da det var om å gjøre å finne nye kule band som ingen andre hadde hørt om, bare du. Dette var DITT band og når de ble populære var det ikke så stas lenger. Selvfølgelig var en viss umidelbar følse av triumf. DU hadde oppdaget dem først. Det var beviset på at du hadde best smak, var smartest, kulest og ikke bare diltet etter alle andre, men derimot var en trendsetter og innovatør. " Jeg kjøpe den første skiva deres på import fra Statene og har digga dem i 3 år jeg assa" Men når dine utvalgte ble populære og faktisk begynte å selge platene sine her på berget kunne det også dukke opp en sviende følse av svik. "Det skulle jo være bare oss! Hvordan kunne dere ???". Det ble som en hemmelig kjæreste som nå lå å skræva for hele skolen.
Men som nogenlunde voksen får jeg i dag unne alle andre gleden av å møte Bubbles, Kima, Omar, Stringer Bell, Jimmy McNulty, Bunk og alle de andre i verdens beste Tv serie, the Wire. For det er ikke mulig å finne noe bedre - samme hvor lenge og mye jeg leter.
Se også HBOs sider og spesielt HBO voyeur. På med hodetelefonene og bli en kikker. "Rear Window" ala 2007. Utrolig kult.
