
Jeg satt foran tv'en og så på tippekamp som vanlig på lørdag ettermidag på Bekkestua tidlig på 80 tallet. Det skulle bli en sjelsettende begivenhet. Jeg hadde ikke noe forhold til Newcastle annet enn at de hadde ganske kule drakter (akkurat som Asker) og at Super Mac kom derfra i sin tid. Men ute på banen fikk jeg se en oppvisning av en langhåra hengslete ving med fantastisk teknikk og dribleferdigheter som jeg aldri har sett maken til hverken før eller siden. Han finta motstanderene så grundig at hele stadion lo høyt og på slutten av kampen putta han inn et kjempemål. Som feiring hoppet han over reklameskilt, ballgutter og pressefotografer og opp på ståltrådgjerde mot publikum og rista gjerdet nesten ned mens han jublet ut i seriersrus. Publikum gikk helt bananas og jeg var helt i ørska. Er det mulig ? For en mann !
Like etterpå gikk han til Tottenham og dannet et radarpar sammen med min tidligere helt Glenn Hoddle. Samspillet med toppscorer Clive Allen var også strålende. Etter noen sesonger hos Spurs forsvant han til fransk fotball og Marseille for den nest største overgangsummen noensinne, kun Maradona var dyrere. Bra for Waddle men synd for oss for vi fikk ikke se ham på tippekampene lenger. Han ble en kjempesusess (den første engleskmannen med virkelig suksess i utlandet) og sammen med den tids største franske spiller Jean Marie Papin som han foret med utsøkte passninger. De viste intuitivt hvor den andre var noe ala Namskog og Gunnarson i Stabæk i norsk fotball i dag. Bortsett fra at Marseille da var det beste laget i Europa(og verden) og var bare uheldig som ikke vant serievinnercuppen to ganger. En gang i finalen mot Røde Stjerne som spilte utrolig grisete, destruktivt og defensivt og vant på straffer. En gang såvidt utslått av Milan som den gangen var på sitt aller beste med bla Gullit, Van Basten, Maldini ogRijkaard.
I ettertid er han kun blitt husket for sin mildt sagt corny hårklipp og en straffemiss mot Tyskland i VM i Italia i 1990. Men han var den spilleren som gjorde det umulige. Han som fintet motstandere opp på tribunen og på rompa i kamp etter kamp og fikk publikum til å le og kose seg. Når Waddle spilte fikk du se magi live. Ronaldinho gjør fantastiske ting i dag, men Waddle på sitt beste var nesten like imponerende. Og så var han mye mer rocka.
Vedlig gledelig å se oppslaget på ABS nyheter i dag. Takk for at dere gir den tidligere helten en liten oppreisning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar