AHSK

AHSK stod og står for "Anders og Håkon Spionklubb". Dette var en topp hemlig og super undercover stay behind lyssky agent og spion organisasjon på Bekkestua i fra 1973 til ca 1977. Nå så lenge etter kan jeg røpe noe av denne organisasjonens hemligheter og spennende virke. AHSK bestod av to topptrente agenter; Anders og meg. Derav navnet. Anders var agent X007X og jeg var agent X009X. Det måtte være noen x'er med synes vi og våre agentnavn var en slags blanding av James Bond og tegneserien Agent x9. Vi hadde klubbhus under trappen hjemme hos meg med et stort lyseblått bommulslaken som tak, festet med klesklyper til gelenderet. Den eneste gangen andre enn medlemmer fra AHSK fikk komme inn i klubbhuset var når faren min skulle hente ved til peisen for vedstabelen vår stod nemlig inni klubbhuset. Ellers var det top secret and very hush hush.

Møtene bestod i å ta opp mystiske saker fra nabolaget som vi måtte komme til bunns i. Egentlig hadde vi bare en stor sak som vi stadig snakket om, og ellers var det stort sett bare gotterispising. Usannsynlig mengder gotteri.

Den saken var "Mysteriet med den blå bilen". Saken var i korte trekk som følger; Anders jeg og tre danske nabogutter var ute på en hemmelig ekspedisjon i Skråningen. Et bittelite skogholdt nedenfor huset vårt hvor vi bygde hytter og hadde noe vi kalte "modighetsprøver". Men i enden av Skråningen kunne en gå videre på nedsiden av huset til Helge ut mot nye uoppdagede områder. Dette var utenfor vårt revir og ikke så lite skummelt. Behind enemy lines så og si. Etter litt klatring og klyving med grønske på "berserk-buksa" og noen skrubbsår kom vi oss ut på den andre siden i livet og alle 5 stod karslig med henda i siden og speidet ut over det nyoppdagede territoriet. Vel 30 meter nedenfor oss stod to menn stod å snakket sammen, lent opp mot en blå amerikansk pick up bil. Dette var mystisk så Anders fikk i oppgave å "luske" seg ned å finne ut hva disse ytterst tvilsomme personene pratet om.

5 minutter senere kom Anders kavende opp skråningen god og svett og pion-rød i toppen av opphisselse. "De er nazizter og de har stjælt bilen på Nato !!!" At de var nazizter fant vi foresten ut ganske kjapt for bakpå bilen stod det med store hvite bokstaver; "SS 20". Alle gutta dro sporenstreks opp sprettertene fra baklomma, fant noen vellvalgte småstein på bakken og på komando sendte vi en liten skur småstein ned mot den blå bilen. Noen traff og det smalt stygt i både panser og tak. De to mystiske mennene fikk øye på oss på åskammen og begynte å løpe opp bakken etter oss. "Nazistene kommer! Nazistene kommer!" ropte vi skrekkslagene og beinfløy så fort vi kunne hjemover og tok tilflukt under køyesengene til danskene helt til vi skjønte at høyreekstremistene hadde gitt opp jakten og rettferdigheten hadde seiret.

Senere fikk vi en litt annen og noe mer nøktern beskrivelse av hva agent X007X egentlig hadde funnet ut. Mann 1: "Jøss. Så fin bil a. Ny ?" Mann 2: "Jada. Kjøpt den av en kar ute på Nato. Rene røverkjøpet."

Andre intrikate saker vi måtte knekke var Lysverkets merking av lyktestolpene i nabolaget med gulmalte x er og prikker, konkurerende spionklubber i Gimleveien som bla CAVITOLI (CA:Catrine, VI:Vibeke, TO: Toyni og LI:Liller'n) og mystiske biler som vi selvsagt tok nummerte på.

Hvert år hadde vi årsmøte med valg av formann og nestformann. Vi hadde også egenproduserte ID kort i plastlommer. Jeg fant mitt når jeg skulle rydde på loftet i fjor vår sammen med klubbkista og våpeskjoldet vårt i kryssfineer som søstern min laget til oss (se over). På ID kortet stod det foruten tegniner av en dødningeskalle navn, adresse og nasjonalitet ting som Vekt: 34 kilo, Mester: Jiu Jitsu og Dekknavn : Jo Svendsrud....
Lenge leve AHSK :-)