AIR

Visj svviissjjj. I vindkastene sveipet og vispet grenene fra bjerketrærne i bakgården mot kjøkkenvinduet mitt og regnet sildret jevnt og trutt ned fra en blygrå himmel. Slik hadde det holdt på nå i over to dager. Jeg satt med knærne oppe på en pinnestol vendt mot vinduet, hang på albuene i vinduskarmen, lente ansiktet i hendene og stirret ut på høstværet som holdt 95 % folkene i byens innbyggere innendørs, overlatt til innendørs aktiviteter. Dvs tv titting. Det blafret i blå fjernsynslys over veggene inne i nesten alle leilighetene i gården på motsatt side av bakgården. Vissjj svisj.. Jeg var rastløs etter å gjøre noe og lei av innesitting.
De nye joggeskoene stod fortsatt uoppakket i den hvite gammeldagse skoesken ute i entreen. Jeg får vel se å få prøvd dem sa jeg til meg selv for å overbevise meg at det var en veldig lur ide å bevege meg ut i det ni triste og særdeles fuktige høstværet.

Skoene var et impulskjøp går rett etter jobb. Jeg skulle ta en snarvei hjem og gikk inn Sweigårdsgaten ved siden av den gamle katolske kirken og kom over butikken ved en ren tilfeldighet. Jeg hadde egentlig ikke lagt merke til den før og lurte på om den var nylig opprettet. Det var ikke noen glorete utstilling med store plakater som opplyst om "kjøpefest" eller "sjokksalg". I det realtivt lille utstillingsvinduet som var sparsomt belyst lå det på et lysegrønt tynt tøystykke to par lengdeløpsskøyter merket "viking" og stilt opp mot veggen et par "Bonna" treski med rottefela bindinger og et sett bambusstaver. En slags retro utstilling tenkte jeg smilende og kikket opp på et velholdt metallskilt hvor det med sirlige malte hvite bokstaver på lyseblå bunn stod "Alfred Isaksen Sykkel og Sportsforætning". Jeg åpnet døren og gikk inn.

Det var ingen betjening å se så jeg ruslet litt rundt med hendene på ryggen og kikket. Virkelig gjennomført konsept tenkte jeg. Her inne var det som om tiden hadde stått stille og vi fortsatt var på tidlig 50 tall. Retro var ikke engang dekkende, dette var nesten som the real thing. Til venstre stod det ved siden av hverandre oppstilt 4 sortmalte sykler. 3 herresykler og en damesykkel. Merkene var Diamant og DBS. Alle hadde mørkebrune skinnseter med spiralfjærer under, ballongdekk i sort og hvit gummi. Damesykelen hadde en kurv i flettet rotting forran på styret og netting i sort, grønt og rødt tredd over metall skjermen med to tynne røde fartsstriper på bakhjulet og festet til navet slik den gamle sykkelen til min bestemor hadde. Men denne var i motsetning til bestemors flunkende ny. På høyre side av foretningen var det litt foreskjellig gammeldags sportsutstyr. Ski, skøyter, boksehansker, joggesko og oppstilt i trehyller på veggen skismørning merket "Ronde". Jeg plukket ut en slik en og studerte innpakningen da jeg hørte et dempet kremt bak meg. Bak meg hadde det kommet en mann helt lydløst, eller var jeg bare så opptatt av den lysegrønne skismørningen at jeg ikke hadde enset ham ? Mannen som var trolig i slutten av femti årene hadde på seg en 3 kvart lang lyseblå frakk med belte i livet. Noe ala vaktmesterfiguren til Trond Viggo Torersen tenkte jeg. Men det var ikke noe ironisk og komisk preg over ham. Frakken var velholdt og under den bar han et par mørkebrune bukser og skinnsko. Han hadde små runde briller som satt fremme på nesetippen og over dem et par vennlige lyseblå øyne. Lite hår på toppen og hvitt på siden. "Hva kan jeg hjelpe dem med ?" sa han smilende imøtekommende. "Eh jeg .. vel..Jeg bare ser meg om litt", stotret jeg frem. "For all del. Se dem bare rundt." På navnskiltet på brystlommen så jeg det stod A.Isaksen så dette var altså innehaveren. Etter vel 10 mintutter stod jeg utenfor butikken med en hvit skoeske under armen. Alfred var en god selger for han hadde overtalt meg at jeg ville ha god bruk for et par nye "turnsko" som han kalte det. Dette var siste modell fra Sverige. Jeg er ganske sikker de vil bli svært fornøyd blunket han lurt.

Når jeg endelig hadde fått på meg treningstøy og joggesko og kommet meg ut var klokken nærmere ellve. Gatene var folketomme og det skinte gult i vannpyttene fra gatelyktene. En sort katt med hvite poter og haletipp smatt under en parkert bil og kom ikke ut igjen på den andre siden. Jeg håpet den hadde begitt seg videre når eieren av bilen skulle ut å kjøre til kontoret i morgen tidlig. Skoene kjentes perfekte på bena. Fortsatt var jeg tørr etter at jeg hadde sidesteppet over og rundt vannpytter på fortauet. Borte ved den nedlagte trikkestallen sperret en vanndam fortauet og jeg hoppet... og landet. 5 meter lengre fremme ! Helt uanstrengt ! Vanndammen var litt over en 1 meter i diameter. Hva søren var dette tenke jeg å så meg forundret tilbake? Det var nesten ny pers og persen ble satt for 25 år siden på ungdomskolen. Jeg var i grei form, men heller ikke mer. Noen meter lengre fremme på fortauet hadde løvet fra alemtrærne tettet igjen sluket og skapt en liten innsjø av høstregn, nesten 2 meter bred. Jeg gikk rolig bort mot dammen, tok to tre korte løpesteg, satset, hoppet og svede...jeg fløy gjennom luften bortover fortauet og landet silkemykt som i slow motion, som en vadeful som går inn for landing, 15 meter ! Ny verdensrekord med over 5 meter !!!